Solidaritet i øst og vest

I dag startet skolen med årets solidaritetsprosjekt. Vi har delt oss opp i hundrevis av grupper (omtrent 15 grupper) med hvert vårt solidaritetstema innen dyr, mennesker og natur. Jeg og godeste Martha skal puste liv i fadderbarnordningen til skolen, og har skrevet brev og ordnet gaver til skolens to fadderbarn. Jeg ble faktisk så rørt og solidarisk (ikke noe selvskryt i det hele tatt) at jeg tenker å skaffe meg et fadderbarn en gang. Ellers skal vi (hele skolen) samle inn penger til fadderbarna, og lære hverandre om den forferdelige verdenen vi lever i. Dyremishandling, barn i nød, kvinners rettighetere og ikke minst må jo noen stå for Fuck for Forrest.
Sigmund er fortsatt ikke snillest på skolen :-) Han kommer heller aldri til å vinne den tittelen, da han bare skal plage og provosere meg hele tiden. Her om dagen løftet han meg opp ned og fikk med tre andre gutter på linja for å skru på ei kran og dytte meg ned i vasken. Jeg slapp bare så vidt unna. I går våknet det onde instinktet hans igjen, og det innebærer kiling, kliping, slåing, dytting og plaging helt til jeg blir transformert til et lite udyr som biter og slår i forsvar. Helten i denne situasjonen er Marius som baner seg vei og hjelper meg bort. Høres dette litt fjernt ut? Hverdagen på Nofo består av mye slossing og tulling. Ingen gråting enda. Både Sigmund og jeg ender opp med litt blåmerker etter en runde med "krangling".
Taekwon-do ungene jeg instruerer om dagen er råsøte. Det eneste de vil er å ha stafett, klatre i ribbevegger og å løpe. Det finnes ikke noen lettere oppgave enn å instruere dem. Jeg tror det var Maria og Kristin som opplevde noe liknende med all-idrettsunger som bare ville løpe framn og tilbake.
PS: jeg er fortsatt ikke noe klokere etter utdanningsmessa. Jeg aner ikke hvor jeg skal søke til høsten.
Talast