Jeg skulle ønske (i enighet med flere andre) at det skulle vært fjorårsfest oftere enn en gang i året. Vi ble nemlig så glade for å se hverandre at det gjorde vondt i hjarterota da vi måtte reise hjem.
For å ta det fra begynnelsen... Jeg befant meg på Trondheim sentralstasjon tidlig fredag morgen og regnet med å ta bussen alene, da Marthe spratt fram bak en dør (nja, hun satt egentlig bare på en benk). Så var vi (etter kjapp 3mx-hoderegning) to!
Busstur: Podcast- Norges herligste... Freakshowdamen, sier jeg bare.
Karine, Kaja, Marthe og jeg var de første som viste oss i matsalen under dugurd, og da fikk vi all den kule og viktige oppmerksomheten fra våre elskede lærere først :-D.
Turen til campinghytta var en saga for seg selv. Kulingen (hvertfall stormen) ulte rundt våre røde ører og mascaraen fløt langs kalde, regnvåte kinn. Elva rant motsatt retning og sørpa gikk til leggen. "Roskilde i snø" for å sammenligne med noe forståelig. Faktisk var det så guffent å komme fram til hytta uendelig langt borte at jeg begynte å vurdere hva jeg ville gjort i en virkelig overlevelsessituasjon. Heldigvis kom vi fram til slutt, og da var vi så slitne at alle fire jentene måtte ligge litt i spoon i dobbeltsenga, noe vi har dokumentert på bilde.
Det var veldig godt å treffe Thor Kristian igjen. Jeg tørr vedde på at folk syntes vi var et klengete kjærestepar, men jeg benyttet anledninga til å klemme og kysse gutten min (nei, ikke noe vulgært).
Etter store mengder god mat, korøving, sport, trening, sosialisering + alle de herlige folkene vi var omgitt av i fjor var det akkurat som å være tilbake på folkehøgskole. Med alle de riktige fjesene som fast inventar i matsalen.
Det eneste jeg kom på at jeg ikke har savnet var det at man må "sloss for maten" i matkøa.. Ikke noe kø for meg alene om morgenen nå. Undulaten spiser på stua, jeg på kjøkkenet.
Helgas høydepunkt var den dritkule (beklager hvis jeg underdriver her altså) festen lørdag kveld. Vin, melk og honning, som de sier i Bibelen, fløt i elver og praten satt løst. Det gjorde også stolbena da Njål satte seg på en krakk. Den brakk på midten gitt.
Kaja og jeg var litt "ville og gale" og gikk rett inn på Pink Lady selv om de nektet oss å komme inn. Stedet var stappfullt, og jeg er glad jeg ikke hadde ansvaret for brannsikkerheten den kvelden. Ikke at noe skjedde, men stedet hadde vel blitt stengt om noen hadde avslørt det.
Selv om jeg var fornøyd med å holde ut til 03 var de andre såvidt startet. Noen fikk seg tilogmed et sexyroom, noe de helt sikkert aldri får glemme ut fra all mobbinga dagen etter.
Vi jentene hadde den beste hytta, garantert. Vi lo og lo og lo hele søndag formiddag, og særlig av Marthe (som lo en del selv). Elisabeth har definitiv et eget "fun gene". Håper forskerne kan drive litt genteknologi på det feltet, og sprøyte det inn i maten sånn at alle blir like morsomme. Da blir nok verden et bedre sted.
Det var trist å si hadet, selv om halvparten er i Trondheim og vi treffes ofte. Helga var suveren.
Savner Thor Kristian, Kaja og Karine masse masse.
0 comments:
Post a Comment