Søndag med litt dårlig humør og ferske rundstykker (som hjelper på det dårlige humøret)

Nå sitter jeg og utsetter å lære meg plantenavn igjen, og da fristet det mer med blogg der jeg kan lufte hjernen for masete tanker. Derav bildet på siden

Grunnen til at jeg er i dårlig humør er fordi noen har prøvd å stjele sykkelen min og ødelegge den i forsøket. Heldigvis klarte de det ikke helt, for da hadde jeg vært i enda dårligere humør nå. Bakgrunnet for dette uoppklarte dramaet er at jeg jobbet som barfunksjonær på Uka i går kveld. Når jobben er ferdig og jeg skal sykle bedagelig hjem kl 0330 finner jeg ikke sykkelen ved inngangen der den skal stå, men slengt avgårde i gresset litt bortenfor. Så langt har jeg observert at den er oppskrapet, har fått bøyd bakskjermen og noen sånne metallsprinkler i hjulene, bakdekket er punktert og setet er skjært i. Og i tillegg har de selvfølgelig dratt av kjea (selv om det er fiksbart). Stakkars sykkelen laget en merkelig skrapende lyd mens jeg trillet den hjem.

Som vanlig trenger vi ureligiøse mennesker noen å skylde på (jeg har jo tross alt ikke en mektig gud som sender meg plager fordi det er min straff (hvem vil vel straffe meg??!!)).
Akkurat nå skylder jeg nesten mer på vaktene som bare sto der enn de som faktisk tok sykkelen min. Det er muligens litt dårlig plassering av skyld, som ikke hadde kommet langt i norsk tingrett, men da jeg spurte dem om hva som hadde skjedd trakk de bare på skuldrene og forklarte at de "så noen som prøvde å stjele sykler, men de kunne ikke gjøre noe med det". Hva om de bare hadde gått bort til tyvene og sagt at de ringte poilti? Feige vakter!

Som trøst for min kjære sykkels medtatte helse, måtte jeg bake rundstykker og lage god mat i dag. Jeg skar meg på ostehøvelen og dunket hodet i et skaphjørne i mine mer distre øyeblikk.
Så lang har ikke dette døgnet scoret mange poeng, og om mange år ligger jeg på en psykologbenk for å hente fram minnene fra en oktoberdag i 2008 som jeg har fortrengt i årvis.

På høyre side av bloggen ser du kanskje en avstemning der jeg vil ha publikum til bloggen min. Fire av de mystiske stemmerne synes at jeg heller burde skrive om dem. Siden jeg bare vet hvem én av dem er, går denne søndagen med til å skrive litt om hva Sigmund Pettersen gjør for tiden siden han er mer interessant enn meg. Jeg har gjort egne research ut fra facebook, så det vil nå vise seg hva som stemmer.

For tiden er Sigmund opptatt med å studere i Stavanger. Han har litt sporadisk kontakt med meg, men Algot (hans gode venn og kompanjong) prater han jevnlig med. Det er flere folkehøgskolevenner som tar kontakt med Sigmund. Sigmund gleder seg til vinteren. Da skal han stå på ski og ta kule bilder av syke hopp på ski med det dyre kameraet sitt.
I sine mørkeste stunder planlegger Sigmund, sammen en konspirasjonsgruppe han har meldt seg inn i, å anektere Island. Noe jeg ikke ser noe framtidig gevinst i å gjøre, da Island har store økonomiske problemer under denne verdenskrisa.

Hvis dere er interessante nok til at jeg heller burde skrive om dere, gi meg et lite pip.